Idas verden!

Jeg hadde bursdag igår!
Dagen besto av rydding, vasking og baking.. Før klokken endelig ble 6 ca. så kom folket.

Jeg hadde bakt bløtkake for første gang, og var jo veldig spent på om den kom til å falle i smak.. noe den faktisk gjorde! =D

Sånn så den ut:

Jeg eier foreløpig ingen kakesprøyte, så måtte bare smøre på kremen. Også strødde jeg på rosa og lilla hjerter =)
Ikke nok med det! Kaken var også lilla og rosa inni =D
Og den var slettes ikke verst altså =)

Over til gavene =D

Jeg fikk stativ til å ha mine Dolce Gusto kapsler i =) Og blekkboks og syltetøy lykter som mamma hadde laget =)

Serveringsfat i serien "Hvit lilje" fra Perfect Home, som jeg samler på =) Det fikk jeg av mormor og bæssfar, sammen med fine ullsokker, 1000,- stekepanne og en liten kasserolle =)
Den fine boksen, med toffefee inni, fikk jeg av Petra og Bjørn. Som er tanta og filleonkelen til mamma.

Her er et overblikk. Blomster og 500,- fikk jeg av mammu og bætt =) Fikk også kjøkkenfiller, 500,- og kost og søppelbrett av mamma, pappa og Emil =)

Også fikk jeg snøkjøring og bilde av Anette, av Anette øg Onkel =)

Vellykket bursdag vil jeg si =)

Idag har vi vært ute og gått lang tur med alle tre bikkjene og barnevogn. Merker at jeg ikke går like mye som før gitt =D

Go' helg!

Syns nå jeg da =)

Jeg er veldig fornøyd med stua mi nå! Eneste tegnet på at julen henger i bittelitt enda er det flotte juletreet mitt. Som bare har sluppet ei barnål omtrent! Pappaen min var heldig med den juletrefangsten der!
Det skal stå til bursdagen min er overstått.

Mitt livs første sukkerbrød står i ovnen. Jeg tenkte at nå som jeg blir 25 år, så er det på tide å bake kakene jeg skal servere selv. Bløtkake og en spennende daimkake står på menyen. Fruktsalat blir det også =)

Bursdaggave har jeg fått av min søster idag. Häftgrunning og malekost! Så da jeg føler for det skal gangen males!
Har ønsket meg grunning!

Her er noen bilder av hvordan vi har det nå =)

Første bilden er av den "pene" gangen min!

Den er VELDIG rød denne gangen... Malingen flasser av her og der. Jeg har begynt å matte den ned, før jeg skal grunne. Det ferdige resultatet kommer selvfølgelig på bloggen =D Noen som syns jeg skal beholde fargen? ;)

Over til stua =)

Det gamle bordet jeg kjøpte på loppis i fjor vinter er pyntet litt annerledes nå, enn det var før jul.
Her har vi damen med babyen, som jeg fikk på sykehuset, av mamma, pappa og Emil, da min lille skjønne var født ♥

Spisestuen har fått litt ny look også :) Det går i jordfarger i stua mi nå =) Kjøpte en gernini idag!

Her er den FINE julegaven jeg fikk av mamma og pappa =) Fra perfect home. Er ikke den fin så vet ikke jeg! Me like very much! Muuuulig den flytter til hylla i trappa da gangen er ferdig malt=)

Så er det stuebordet. Dukene kjøpte jeg på Stange idag, for gavekort jeg fikk til jul, på Petterson ;)
Der har de Black Design. Så bra at vi bare trenger å dra til Stange for å få tak i det liksom! =)


Orkide jeg kjøpte idag =)

Det var litt fra mitt "nye" hjem =) Ble veldig fornøyd jeg altså =)

Jeg ligger her, våken som vanlig. Snuppelure sover søtt :) Hun pleier som regel å våkne i litt, derfor sovner ikke jeg. I stedet ligger jeg og venter på den lille surven.. Da er det bare å gå et par skritt på gulvet, så er hun tilbake i drømmeland, helt til i morgen:)
Men jeg får jo ikke sove før lenge etterpå! Jeg kan ligge å lese til jeg blir søvnig, legger fra meg boka så blir eg liggende våken.. Gøy!

I æfta sov vi faktisk litt da.. Alva sov vel til sammen to timer.. Og jeg sov en time :) det var ikke vondt med litt søvn da nei!
Også lagde vi en bedre middag og så på "What happening om Vegas". Gøy film!

Har også vasket litt klær da!

Drev også og vurderte å male gangen litt utpå nyåret.. Går an det vel? Selv om det er vinter? Bare jeg maler med Jotun sens - ingen skadelig avdamping! :D
Den er sååå rød!!!! Også da sola skinner inn ser man alt støvet på veggen.. Så jeg vil vaske og male!
Ser for meg hvordan den kommer til å bli :D

Jeg skulle ta bilder av mitt julehus, legge ut bilder av mine to små nisse landskap.. Har jeg fått gjort det? NEI!
Jeg skulle også ta bilde av alle gavene til Alva, har ikke fått gjort det heller..
Skal ikke ta bilde av en og en ting da.. For hun hadde sikkert 78 pakker eller no under treet =p
Det var MASSE fine klær! Og noen leker, gavekort og penger =)

Jeg fikk også masse fint =) Og det kommer det bilde av etter jul, da huset er back to normal! =)
I mitt hode har jeg allerede sett for meg hvilke farger jeg skal gå for mot lysere tider, og vår =)
Er jo igjen bare to måneder med mørke nå!

Jeg driver og vurdere å ha julen i huset til hvertfall etter bursdagen min, som er den 6. januar.
Så jeg kan fortsatt rekke å legge ut bilder av nisselandskapene mine..

Alt kommer an på juletreet! Det slipper ikke barnåler enda, og drikker vann som bare det, så foreløpig er julen trygg =p

Julestjernen derimot, som stod på spisestuebordet, er ikke helt på topp, så den vandret heden idag..

Som nevnt så har jeg bursdag den 6. januar.. jeg blir 25 år!!!!!! Det er halvveis til 50! Ja FEMTI!!!!

I'm growing old!!

Og en ting til :

En liten bønn til dere alle nå som det begynner å nærme seg nyttårsaften. Ikke skyt opp nyttårsrakettene i flere dager før. Vent til like før det nye året starter. Jeg tenker på alle hunder og katter som blir vettskremte! Ta hensyn!! Det gjelder ikke bare husdyra, det gjelder også de som lever utendørs. Sett dette på statusen din viss du er enig med meg. Ha en fortsatt fin julehøytid!

Ta hensyn til de firbeinte der ute!!!!!

Julegrana våres er på plass :)
Og jeg har ikke hatt et så fint tre før :)
Slenger med et lite eventyr om grantreet:)

For de som ikke vil lese eventyret, så er bildet av treet våres nederst :)


GRANTREET!
Ute i skogen stod der sånt et nydelig grantre; det hadde en god plass, sol kunne det få, luft var der nok av, og rundt om vokste mange større kamerater, både gran og furu; men det lille grantre var så ilter med å vokse. Det tenkte ikke på den varme sol og den friske luft, det brød seg ikke om bondebarna som gikk og småsnakket når de var ute for å samle jordbær eller bringebær. Titt kom de med en hel krukke full eller hadde jordbær trukket på strå, så satte de seg ved det lille tre og sa: "Nei, hvor nydelig det lille treet er!" Det ville treet slett ikke høre.

Året etter var det en lang stilk større, og året etter igjen var det enda en mye lenger; for på et grantre kan man alltid, etter de mange ledd det har, se hvor mange år det har vokst.

"Oh, var jeg dog sånt et stort tre som de andre!" sukket det lille tre, "så kunne jeg bre mine grener så langt omkring og med toppen se ut i den vide verden! Fuglene ville da bygge rede imellom mine grener, og når det blåste kunne jeg nikke så fornemt, slik som de andre der!"

Det hadde slett ingen fornøyelse av solskinnet, av fuglene eller de røde skyer som morgen og aften seilte hen over det.

Var det nå vinter, og snøen rundt omkring lå gnistrende hvit, så kom titt en hare springende og satte like over det lille tre, - oh, det var så ergerlig! - Men to vintrer gikk, og ved den tredje var treet så stort at haren måtte gå utenom det. Oh, vokse, vokse, bli stor og gammel, det var dog det eneste deilige i denne verden, tenkte treet.

Om høsten kom alltid tømmerhuggerne og felte noen av de største trær. Det skjedde hvert år, og det unge grantre som nå var ganske godt voksent, skalv fordi de store, prektige trær falt med et knak og brak til jorden. Grenene ble hugd fra, de så ganske nakne, lange og smale ut; de var nesten ikke til å kjenne igjen, men så ble de lagt på vogner, og hester trakk dem avsted ut av skogen.

Hvor skulle de hen? Hva skjedde med dem?

Om våren da svalen og storken kom, spurte treet dem: "Vet dere ikke hvor de førtes hen? Har dere ikke møtt dem?"

Svalene visste ikke noe, men storken så tenksom ut, nikket med hodet og sa: "Jo, jeg tror det! Jeg møtte mange nye skip da jeg fløy fra Egypt; på skipene var prektige mastetrær, jeg tør si at det var dem, de luktet av gran; jeg kan hilse mange ganger, de kneiser, de kneiser!"

"Oh, var jeg dog også stor nok til å fly hen over havet! Hvorledes er det egentlig, dette hav, og hva ligner det?"

"Ja, det er så vidløftig å forklare!" sa storken, og så gikk den.

"Gled deg ved din ungdom!" sa solstrålene. "Gled deg ved din friske vekst, ved det unge liv som er i deg!"

Og vinden kysset treet, og duggen gråt tårer over det, men det forstod ikke grantreet.

Når det var ved juletid, da ble ganske unge trær felt, trær som ofte ikke engang var så store eller på alder med dette grantre som verken hadde rast eller ro, men alltid ville av sted. Disse unge trær, og de var just de aller smukkeste, beholdt alltid alle sine grener, de ble lagt på vogner og hester trakk dem av sted ut av skogen.

"Hvor hen skulle de?" spurte grantreet. "De er ikke større enn jeg, det var til og med et som var mye mindre; hvorfor beholder de alle sine grener? Hvor kjører de hen?"

"Det vet vi! Det vet vi!" kvitret gråspurvene. "Vi har nede i byen kikket inn ad rutene! Vi vet hvor de kjører hen! Oh, de kommer til den største glans og herlighet som kan tenkes! Vi har kikket inn av vinduene og sett at de blir plantet midt i den varme stue og pyntet med de deiligste ting, både forgylte epler, honningkaker, leketøy og mange hundre lys!"

"Og så - ?" spurte grantreet og bevet i alle grenene. "Og så? Hva skjer så?"

"Ja, mer har vi ikke sett! Det var makeløst!"

"Mon jeg er blitt til for å gå denne strålende vei?" jublet treet. "Det er enda bedre enn å gå over havet! Hvor jeg lider av lengsel! Var det dog jul! Nå er jeg høy og utstrakt som de andre som førtes avsted sist år! - Oh, var jeg alt på vognen! Var jeg dog i den varme stue med all den prakt og herlighet! Og da - ? Ja, da kommer noe enda bedre, enda skjønnere, hvorfor skulle de ellers pynte meg! Der må komme noe enda større, enda herligere -! Men hva? Oh, jeg lider! Jeg lengter! Jeg vet ikke selv hvorledes det er med meg!"

"Gled deg ved meg!" sa luften og sollyset; "gled deg ved din friske ungdom ute i det fri!"

Men det gledet seg slett ikke; det vokste og vokste, vinter og sommer stod det grønt; mørkegrønt stod det. Folk som så det, sa: "Det er et deilig tre!" Og ved juletid ble det felt først av alle. Øksen hugde dypt igjennom margen, treet falt med et sukk hen ad jorden, det følte en smerte, en avmakt. Det kunne slett ikke tenke på noen lykke, det var bedrøvet ved å skilles fra hjemmet, fra den plett hvor det var skutt frem. Det visste jo at det aldri mer så de kjære gamle kamerater, de små busker og blomster rundt om, ja, kanskje ikke engang fuglene. Avreisen var slett ikke noe behagelig.

Treet kom først til seg selv da det ble pakket ut sammen med de andre trær og hørte en mann si: "Det der er prektig! Vi tar bare det!"

Nå kom to tjenere i full stas og bar grantreet inn i en stor, deilig sal. Rundt om på veggene hang portretter, og ved den store flisekakkelovn stod store kinesiske vaser med løver på lokket. Der var gyngestoler, silkesofaer, store bord fulle av billedbøker, og med leketøy for hundre ganger hundre riksdaler ? i det minste sa barna det. Og grantreet ble reist opp i en stor fjerding fylt med sand, men ingen kunne se at det var en fjerding, for det ble hengt grønt tøy rundt om, og den stod på et stort broket teppe. Oh, hvor treet bevet! Hva ville dog skje? Både tjenere og frøkner gikk og pyntet det. På en gren hang små nett, klippet av kulørt papir; hvert nett var fylt med sukkergodt. Forgylte epler og valnøtter hang som om de var vokst fast, og over hundre røde, blå og hvite smålys ble stukket fast i grenene. Dukker som så livaktig ut som mennesker, - treet hadde aldri sett sådanne før - svevde i det grønne, og aller øverst oppe i toppen ble det satt en stor stjerne av glittergull. Det var prektig, ganske makeløst prektig.

"I aften," sa de alle sammen, " i aften skal det stråle!"

"Oh!" tenkte treet, "var det dog aften! Var bare lysene snart tent! Og hva vil da skje? Vil det komme trær fra skogen og se på meg? Vil gråspurvene fly ved ruten? Vil jeg vokse fast her og stå pyntet vinter og sommer?"

Jo, det visste god beskjed; men det hadde ordentlig barkepine av bare lengsel, og barkepine er likså vondt for et tre som hodepine for oss andre.

Nå ble lysene tent. Hvilken glans, hvilken prakt; treet skalv i alle grener så at ett av lysene stakk ild i det grønne; det sveid ordenlig.

"Gud bevare oss!" skrek frøknene og slukket i en hast.
Nå torde treet ikke engang skjelve. Oh, det var en gru! Det var så redd for å tape noe av all sin stas; det var ganske fortumlet i all glansen, - - og nå gikk begge fløydører opp, og en mengde barn styrtet inn som om de ville velte hele treet. De eldre folk kom besindig baketter; de små stod ganske tause, - men kun et øyeblikk, så jublet de igjen så at det runget. De danset rundt om treet, og den ene presang etter den annen ble plukket av.

"Hva er det de gjør?" tenkte treet. "Hva skal skje?" Og lysene brant like ned til grenene, og ettersom de brant ned, slukket man dem, og så fikk barna lov til å plyndre treet. Oh, de styrtet inn på det så at det knaket i alle grener. Hadde det ikke vært bundet fast til loftet ved snippen og gullstjernen, så var det styrtet om.

Barna danset rundt med sitt prektige leketøy, ingen så på treet unntagen den gamle barnepike som gikk og tittet inn i mellom grenene, men det var bare for å se om der ikke var glemt enda en fiken eller et eple.

"En historie, en historie!" ropte barna og trakk en liten tykk mann hen imot treet, og han satte seg like under det, "for så er vi i det grønne," sa han, "og treet kan ha besynderlig godt av å høre med! Men jeg forteller kun én historie. Vil dere høre den om Ivede-Avede eller den om Klumpe-Dumpe som falt ned av trappene og dog kom i høysetet og fikk prinsessen!"

"Ivede-Avede!" skrek noen, "Klumpe-Dumpe!" skrek andre. Der var en roping og skriking, kun grantreet tidde ganske stille og tenkte: "Skal jeg slett ikke med, slett ikke gjøre noe!" Det hadde jo vært med, hadde gjort hva det skulle gjøre.

Og mannen fortalte om "Klumpe-Dumpe som falt ned av trappene og dog kom i høysetet og fikk prinsessen." Og barna klappet i hendene og ropte: "Fortell! Fortell!" De ville også ha "Ivede-Avede", men de fikk kun den om "Klumpe-Dumpe." Grantreet stod ganske stille og tankefull, aldri hadde fuglene ute i skogen fortalt slikt. "Klumpe-Dumpe falt ned av trappene og fikk dog prinsessen! Ja, ja, således går det til i verden!" tenkte grantreet og trodde at det var virkelig fordi det var sådan en fin mann som fortalte. "Ja, ja, hvem kan vite! Kanskje faller jeg også ned av trappene og får en prinsesse!" Og det gledet seg til neste dag å bli kledd på med lys og leketøy, gull og frukter.

"I morgen vil jeg ikke ryste!" tenkte det. "Jeg vil bare fornøye meg i all min herlighet. I morgen skal jeg igjen høre historien om "Klumpe-Dumpe" og kanskje den om "Ivede-Avede" også." Og treet stod stille og tankefull hele natten.

Om morgenen kom kar og pike inn.

"Nå begynner stasen igjen!" tenkte treet, men de slepte det ut av stuen, opp trappen, inn på loftet, og her, i en mørk krok hvor ingen dag skinte, stilte de det. "Hva skal det bety!" tenkte treet. "Hva har jeg her å gjøre? Hva skal jeg få høre her, mon tro?" Og det lente seg opp til muren og stod og tenkte og tenkte. - - Og god tid hadde det, for der gikk dager og netter; ingen kom opp hit opp, og da der endelig kom noen, så var det for å stille noen store kasser hen i kroken. Treet stod ganske skjult, man skulle tro at det var rent glemt.

"Nå er det vinter der ute!" tenkte treet. "Jorden er hard og dekket med snø, menneskene kunne ikke plante meg; derfor skal jeg nok stå her i le til våren! Hvor det er vel betenkt! Hvor dog menneskene er gode! - Var det bare ikke så mørkt her og så skrekkelig ensomt! - Ikke engang en liten hare! - Det var dog så artig der ute i skogen når snøen lå og haren sprang forbi; ja, selv da den hoppet over meg, men det holdt jeg ikke av den gang. Her oppe er det skrekkelig ensomt!"

"Pi, pi!" sa en liten mus i det samme og smatt frem; og så kom der nok en liten. De snuste på grantreet og smatt mellom grenene på det.

"Det er en gruelig kulde!" sa de små mus. "Ellers er det velsignet å være her! Ikke sant, du gamle grantre?"

"Jeg er slett ikke gammel!" sa grantreet, "der er mange som er mye eldre enn jeg!"

"Hvor kommer du fra?" spurte musene, "og hva vet du?" De var nå så gruelig nysgjerrige. "Fortell oss dog om det deiligste sted på jorden! Har du vært der? Har du vært i spiskammeret hvor det ligger oster på hyllene og henger skinker under loftet, hvor man danser på talglys og går mager inn og kommer fet ut!"

"Det kjenner jeg ikke!" sa treet, "men skogen kjenner jeg, hvor solen skinner, og hvor fuglene synger!" Og så fortalte det alt fra sin ungdom, og de små mus hadde aldri før hørt sånt noe, og de hørte sånn etter og sa: "Nei, hvor mye du har sett! Hvor lykkelig du har vært!"

"Jeg!" sa grantreet og tenkte over hva det selv fortalte. "Ja, det var i grunnen ganske morsomme tider!" - Men så fortalte det om julaften, da det var pyntet med kaker og lys.

"Oh!" sa de små mus, "hvor lykkelig du har vært, du gamle grantre!"

"Jeg er slett ikke gammel!" sa treet, "det er jo i denne vinter jeg er kommet fra skogen! Jeg er i min aller beste alder, jeg er bare stanset i veksten!"

?Hvor deilig du forteller!" sa de små mus, og neste natt kom de med fire andre småmus som skulle høre treet fortelle, og jo mer det fortalte, desto tydeligere husket det selv alt og syntes: "Det var dog ganske morsomme tider! Men de kan komme, de kan komme tilbake! Klumpe-Dumpe falt ned av trappene og fikk dog prinsessen, kanskje jeg også kan få en prinsesse." Og så tenkte grantreet på slikt et nydelig lite bjerketre som vokste ute i skogen, det var for grantreet en virkelig deilig prinsesse.

"Hvem er Klumpe-Dumpe?" spurte de små mus. Og så fortalte grantreet hele eventyret, det kunne huske hvert evige ord; og de små mus holdt på å springe opp i toppen på treet av bare fornøyelse. Neste natt kom der mange flere mus, og om søndagen til og med to rotter; men de sa at historien var ikke morsom, og det bedrøvet de små mus, for nå syntes de også mindre om den.

"Kan De kun den ene historie?" spurte rottene.

"Kun den ene!" svarte treet, "den hørte jeg min lykkeligste aften, men den gang tenkte jeg ikke på hvor lykkelig jeg var!"

"Det er en overmåte dårlig historie! Kan De ingen med flesk og talglys? Ingen spiskammerhistorier?"

"Nei!" sa treet.

"Ja, så skal De ha takk!" svarte rottene og gikk inn til sitt.

De små mus ble til sist også borte, og da sukket treet: "Det var dog ganske hyggelig da de satt omkring meg, de livlige småmus, og hørte hva jeg fortalte! Nå er også det forbi! - Men jeg skal huske å glede meg når jeg nå tas frem igjen!"

Men når skjedde det? ? Jo, det var en morgenstund, da kom der folk og romsterte på loftet; kassene ble flyttet, treet ble trukket frem. De kastet det riktignok litt hardt mot gulvet, men straks slepte en kar det hen imot trappen hvor dagen skinte.

"Nå begynner livet igjen!" tenkte treet; det følte den friske luft, den første solstråle, - og nå var det ute i gården. Alt gikk så fort, treet glemte rent å se på seg selv, der var så meget å se rundt om. Gården grenset opp til en have, og alt blomstret der inne; rosene hang så friske og duftende ut over det lille rekkverk, lindetrærne blomstret, og svalene fløy om og sa "kvirre-virre-vitt, min mann er kommet!" Men det var ikke grantreet de mente.

?Nå skal jeg leve!" jublet det og bredte sine grener vidt ut; akk, de var alle visne og gule; det var i kroken mellom ukrutt og nesler det lå. Gullpapirstjernen satt ennå oppe i toppen og glitret i det klare solskinn.

I gården lekte et par av de lystige barn som ved juletid hadde danset om treet og vært så glade ved det. En av de minste for hen og rev gullstjernen av.

"Se, hva som ennå sitter på det ekle, gamle juletre!" sa han og trampet på grenene så de knaket under støvlene.

Og treet så på all blomsterprakt og friskhet i haven, det så på seg selv, og det ønsket at det var blitt i sin mørke krok på loftet. Det tenkte på sin friske ungdom i skogen, på den lystige julaften og på de små mus som så glade hadde hørt på historien om ?Klumpe-Dumpe?.

"Forbi, forbi!" sa det stakkars tre. "Hadde jeg dog gledet meg da jeg kunne! Forbi, forbi!"

Og tjenestekaren kom og hugde treet i små stykker, en hel bunt lå der. Deilig blusset det opp under den store bryggekjele; og det sukket så dypt, hvert sukk var som et lite skudd. Derfor løp barna som lekte inn og satte seg foran ilden, så inn i den og ropte: "Piff! Paff!" Men ved hvert knall, som var et dypt sukk, tenkte treet på en sommerdag i skogen, en vinternatt der ute når stjernene skinte; det tenkte på julaften og ?Klumpe-Dumpe?, det eneste eventyr det hadde hørt og visste å fortelle -, og så var treet brent ut.

Guttene lekte i gården, og den minste hadde på brystet gullstjernen som treet hadde båret sin lykkeligste aften; nå var den forbi, og treet var forbi og historien med; forbi, forbi, og det blir alle historier!



ORDFORKLARINGER
Ilter ? hissig, svært ivrig
Titt ? ofte
Stilk ? skudd
Kneise ? være rank, rage i været
Vidløftig ? omstendelig, innviklet
Just ? nettopp, akkurat
Beve ? skjelve
Mon ? jeg skulle gjerne vite om, kanskje, undres om
Prektig ? praktfull
Fjerding ? (egentlig firedel, en firedel av en tønne) stamp, kar, stor bøtte

Klokken har passert 23.00.. Og snart er det 4. søndag i advent. EN uke igjen til julaften!! :)
Alva og jeg har kost oss hjemme idag, før vi var hos mamma, pappa og Emil og åt pizza til kvelds :)

Vi er så og si klare til jul.. Jeg mangler litt på julegave til Alva bare :)

I morgen kommer vel til å forløpe akkurat som idag.. Bare uten pizzaen :D

Onepiece.. Hadde glemt hvor god den er! Koooosedress :):)

Det er jul! Og hva har ikke jeg?
KAKEBOKSER!

Og da mener jeg fine kakebokser!

Noe slik.. Eller gjerne antikke bokser. De må ikke være brukt heller, best om de er nye selvsagt..

Og jeg har sett noen et sted før, med engler på. Men husker ikke hvor!

Så jeg spør dere, mine kjære lesere.. Er det noen som har noen tips og hvor jeg kan finne fiiine kakebokser, til jul?

Er liksom ikke sååå fint med de "pene" isboksene framme på benken.. =)

Nå skal jeg ta en titt på Cath Kidston =)

Nattinatt!

(Bildene fant jeg på google)

Vi bor i Norge, kristne Norge, hvor julen har vært tradisjon i x antall år.. Det er EN DEL av den norske kulturen..

Jeg husker selv hvor stas det var med juleavslutning på skolen før jul. Vi hadde samling i gymsalen og åpnet kalendergaver og tente lys. Hele pakka!

Også hører jeg på radioen nå, om en barneskole i Drammen, der det skulle være avslutning før jul. 5. klassingene hadde pyntet seg med nisseluer.
Men hva skjer? De får beskjed om å TA DE AV! For de kunne støte de andre som har en annen kultur!
I stedet for å kalle det juleavslutning, så het det nå vintermarkering!

Hva for no tull er det? Er det ikke så farlig med den norske kulturen da eller? Må den vike for ikke å støte de med andre kulturer!
Jeg tviler på at de i det hele tatt hadde reagert på det!
Kan ikke begynne å gjøre om på Norges tradisjoner for å ikke støte de som ikke feirer jul..
Norge har vel blitt et flerkulturelt land, og jeg syns ikke at det skal bety at norske tradisjoner må vike!

Julen er jo den største høytiden i Norge..

Blir så irritert over alt de finner på jeg altså.. Det norske må vike..

Lurer på hvordan Norge kommer til å bli til slutt...

=(

Alva og jeg har vært hjemme i hele dag, så hvorfor ikke bake litt :)

Og vi bakte noe litt sunnere enn kake idag da, nemlig kaisersemmeln. Det er et rundstykke fra Østerrike. Man "pakker" luften inn i dem står det i oppskriften.
Jeg har smakt, og de ble gode! Laget de også større idag, enn jeg gjorde sist:)

Resultatet :

Idag har vi vært i skogen for å finne juletre! Det er en årelang tradisjon i våres familie. Før i tiden var det bestefar som hadde gården og skogen, nå er det onkel, men bestefar som fortsatt kjører traktoren nedover :)
Vi kjører traktor med henger nemlig.. Så kjøre vi ned til ei koie i skogen.
Da fyre vi opp der, før vi går lenger nedi skogen og ser etter den perfekte julegran :)

For onkel er det ingen perfekte trær i skogen, han skal ha Disney tre, sånn tett og fint :)
I år var det faktisk ingen trær! De fleste hadde jo mistet alle barnålene!
Kunne vi tatt ned de virkelig store trærne så var det jo en del fine topper da :)

Men det ble en koslig tur, selvom det ikke ble no tre. Vi fikk spist pølser vi :)
Alva lå godt pakket i vogna si, helt til hun våknet, da var det mat! Veldig lett med alle de klærne jeg hadde på, men det gikk :D
Alva var kjempeblid på turen hvertfall :)

Lure meg hadde jo ikke med noe form for kamera..

Nå er det sofakos, Nissene over skog og hei, så håndballkamp :)

Og dette her :

Bare litt info.. Kaffen i koppen er KOKT ikke TRAKTET :D jeg driver og øver på å få til like god kaffe som pappa.. Og det skal jeg smake etter nå :)

Ha en god tredje søndag i advent :)